11 trinn med spørsmål om prosessvann, slam, utslipp og internkontroll.
Oppsummeringen oppdateres automatisk når du svarer og når du skriver notater.
Tips: Fyll gjerne ut i driftsmøte. Målet er felles situasjonsforståelse, systematikk og konkrete tiltak.
Trinn 1 – Plassering og utslipp
Vurder om utslippspunkt og resipient er avklart og dokumentert.
Er det klart definert hvor prosessvann og utslippsvann går, og hvilken resipient som mottar utslippet?
Statsforvalteren ser typisk etter
At dere kan peke på utslippspunkt, beskrive og vise hvor vannet går, og vise hvor dette er dokumentert (internkontroll, kart/skisse eller fast rutine). Godt nok ved tilsyn er ofte en enkel og oppdatert beskrivelse som faktisk brukes.
Vurder om løsningen for resirkulering og basseng er kjent og beskrevet.
Har dere en oppdatert oversikt over resirkuleringsanlegg, bassenger og vannstrømmer på området?
Statsforvalteren ser typisk etter
At vannstrømmene er forstått og beskrevet. En enkel skisse som viser basseng og retning er ofte nok, hvis den er oppdatert og brukt. Godt nok ved tilsyn er ofte en skisse + fast rutine som gir oversikt og systematikk.
Hvorfor spør vi om dette?
Fordi du må kunne peke på hvor vannet faktisk går. Når utslippspunkt og resipient er uklart,
blir det vanskelig å dokumentere at utslippet er “under kontroll”.
Vurder om bassengene er tilstrekkelig dimensjonert og om slamkapasitet følges opp.
Er bassengvolum og slamkapasitet vurdert opp mot anbefalingene i Resirkuleringsveileder (PDF)?
Statsforvalteren ser typisk etter
At dere har kontroll på kapasitet over tid: hvordan slamnivå følges opp systematisk, når det tømmes, og at dette kan dokumenteres (logg, fast rutine eller notater). Godt nok ved tilsyn er ofte en enkel logg som gir sporbarhet.
Hvorfor spør vi om dette?
For lite kapasitet gir mer “rot” i vannet: slam drar videre, pH kan bli mer uforutsigbar,
og du får større risiko for avvik. God kapasitet = roligere system.
Vurder om prøvetaking og analyser av prosessvann, utslippsvann og slam er planlagt og gjennomført.
Har dere et måleprogram for vann og slam som følges i praksis, med prøvetaking minst årlig?
Statsforvalteren ser typisk etter
At dere har et måleprogram og at det faktisk gjennomføres: rapporter/resultater, datoer, og at avvik følges opp systematisk ved behov. Godt nok ved tilsyn er ofte gjennomførte prøver + lagring som gir sporbarhet.
Hvorfor spør vi om dette?
Myndigheter og tilsyn ser etter dokumentasjon. Måleprogram + faktiske prøver = “styring”, ikke bare “plan”.
Vurder om vann som brukes i ny betong oppfyller kravene i NS-EN 1008.
Er det vurdert og dokumentert at prosessvann til ny betongproduksjon tilfredsstiller NS-EN 1008?
Statsforvalteren ser typisk etter
At vurdering og analyser er tilgjengelige og forståelige. Poenget er sporbarhet: hva er vurdert, når, og hvor er dette lagret. Godt nok ved tilsyn er ofte at vurderingen kan fremvises og forklares kort.
Hvorfor spør vi om dette?
Når dette er dokumentert, slipper dere diskusjoner og usikkerhet rundt produksjon og avvik.
Noter kort hvordan vannkvalitet til ny betong dokumenteres
Vurder om slam lagres, prøvetas og leveres i tråd med Avfallsforskriften kapittel 9.
Er håndtering, lagring og levering av slam beskrevet, og tas det slamprøver ved behov?
Statsforvalteren ser typisk etter
At slam håndteres kontrollert: lagring på egnet sted, prøver ved behov, og dokumentasjon på levering/deklarering når slam sendes ut. Godt nok ved tilsyn er ofte tydelig rutine + dokumentasjon som gir sporbarhet.
Hvorfor spør vi om dette?
Slam blir fort “avfall” ved lagring/levering. Da må dere ha kontroll på rutiner, prøver og dokumentasjon.
Vurder om utslippsvann oppfyller krav til pH, tungmetaller og suspendert stoff.
Har dere dokumentasjon som viser at utslippsvannet oppfyller kravene i §33-5 og eventuelle lokale vilkår?
Statsforvalteren ser typisk etter
At prøvetakingspunktet er egnet, at analyser kan fremvises, og at dere har vurdert resultatene opp mot krav/vilkår (og gjort tiltak ved avvik). Godt nok ved tilsyn er ofte analyser + enkel vurdering som kan forklares.
Hvorfor spør vi om dette?
Dette er selve utslippskravet i praksis: viser analysene at vannet som går ut er innenfor krav/vilkår?
Noter kort status for utslippsvann og prøvetakingskum
Vurder om støv, støy og avrenning fra uteområder er kartlagt og fulgt opp.
Er det gjort en enkel vurdering av diffuse utslipp (støv, støy og avrenning), og er tiltak dokumentert?
Statsforvalteren ser typisk etter
At dere har tenkt på mer enn “røret”: støv/støy/avrenning, klager og tiltak. En enkel vurdering + tiltak er ofte bedre enn ingenting. Godt nok ved tilsyn er ofte dokumenterte tiltak og litt systematikk rundt klager.
Hvorfor spør vi om dette?
Miljøpåvirkning er ikke bare “røret”. Støv, støy og avrenning blir ofte tatt opp ved klager og tilsyn.
Noter kort status for støv, støy, lukt og avrenning
Vurder om avvik registreres og følges opp med tiltak og lukking.
Registreres avvik og hendelser knyttet til vann, slam og utslipp, og følges tiltak opp til avviket er lukket?
Statsforvalteren ser typisk etter
At avvik ikke bare registreres, men lukkes: hva skjedde, hvilke tiltak ble gjort, hvem har ansvar, og hvordan forebygges gjentakelse. Godt nok ved tilsyn er ofte et enkelt system som gir sporbarhet og lukking.
Hvorfor spør vi om dette?
Avvik må kunne spores: hva skjedde, hva gjorde vi, og er det lukket? Det er en enkel måte å vise styring.
Vurder om ansvar for vann, slam, prøvetaking og internkontroll er tydelig fordelt.
Er roller og ansvar for drift av resirkuleringsanlegg, prøvetaking og dokumentasjon fordelt og kjent?
Statsforvalteren ser typisk etter
At det er klart hvem som gjør hva. Når ansvar er tydelig, blir oppfølging reell (og tilsynet går ofte mye smidigere). Godt nok ved tilsyn er ofte tydelig rollefordeling og enkel dokumentasjon på at det følges.
Hvorfor spør vi om dette?
Ved tilsyn spør de ofte “hvem har ansvar for prøver, drift og dokumentasjon?”. Tydelig ansvar gjør oppfølging reell.
Oppsummer hovedfunn og prioriterte tiltak for anlegget.
Har dere en felles forståelse av hva som fungerer godt, og hvilke 2–5 tiltak som bør prioriteres neste år?
Statsforvalteren ser typisk etter
At dere kan vise forbedringsarbeid: prioriterte tiltak, frister, ansvar og at dette følges opp systematisk i internkontrollen. Godt nok ved tilsyn er ofte få, konkrete tiltak med frist og ansvar, som faktisk følges.
Hvorfor spør vi om dette?
Målet er konkrete tiltak. 2–5 prioriteringer med frist/ansvar gjør at veiviseren blir et styringsverktøy.
Velg heller få tiltak dere faktisk gjennomfører, enn mange som blir liggende.
Klar for tilsyn:Ikke vurdert ennå– svar på noen trinn først
Fremdrift: 0 av 11 trinn besvart
Hva bør jeg gjøre nå?
Veiviseren gir generell informasjon om krav i Forurensningsforskriften kapittel 33 og avfallsregelverk. Den erstatter ikke lokale vilkår eller egne vurderinger.
Virksomheten har ansvar for at praksis, målinger og dokumentasjon oppfyller gjeldende krav.