Innhold i denne veiledningen
Prøvetaking, overvåking og kontroll av prosessvann
For å sikre at kravene i Forurensningsforskriften §33 oppfylles, skal virksomheten ha rutiner for måling, prøvetaking og overvåking av prosessvann og utslippsvann. Resultatene skal dokumenteres og vurderes jevnlig som del av internkontrollen.
- Måle- og analysekrav: pH, suspendert stoff og relevante tungmetaller.
- Frekvens: minst årlig prøvetaking av utslippsvann, hyppigere ved avvik og endringer.
- Kontinuerlig overvåking: fastmontert pH-måler med alarm kan være aktuelt.
- Kalibrer instrumenter etter leverandørens anbefalinger.
- Avklar hvem som har ansvar for prøvetaking, bestilling av analyser og oppfølging.
- Beskriv og dokumenter korrigerende tiltak ved avvik.
Kontrollpunkter i resirkuleringsanlegget (1–7)
1. Vask av biler og utstyr
Vask skal gjennomføres med minst mulig vannforbruk, jf. §33-5. Barriere mot regnvann og oljeutskiller skal være etablert. Kvartalsvis prøvetaking av vaskevann kan være aktuelt for å overvåke innhold av suspendert stoff og tungmetaller.
2. Tømmebasseng
Slamnivået må overvåkes jevnlig. For høyt nivå fører til at grovere partikler går videre til sedimenteringsbassenget og reduserer renseeffekten. Tømming og inspeksjon dokumenteres i internkontrollen.
3. Sedimenteringsbasseng
Sedimenteringsbassenget skal ha tilstrekkelig volum og rolig vannføring. Unngå turbulens som kan virvle opp partikler. Slamnivå kontrolleres og tømmes ved behov. Eventuell bruk av flokkuleringsmidler må vurderes opp mot utslippskrav og slamkvalitet.
4. Rentvannsbasseng
Rentvannsbassenget skal gi kapasitet til gjenbruk og utslipp. For anlegg med gjenbruk av vann til produksjon anbefales et volum tilsvarende minst to dagers vannforbruk. Kontroller jevnlig pH, temperatur og suspendert stoff.
5. Prosessvann til ny betongproduksjon
Vann som brukes i ny betong skal tilfredsstille NS-EN 1008. Det betyr at vannet skal vurderes for blant annet kloridinnhold, sulfat, alkalinitet og organisk innhold. Årlig analyse hos akkreditert laboratorium (for eksempel ALS eller Eurofins) anbefales, eller oftere ved endrede råvarer eller driftsforhold.
6. Prosessvann til vaskevann
Det er ingen spesifikke standardkrav til vaskevann, men ved økt grad av gjenbruk bør pH og tungmetaller overvåkes jevnlig. Sluttbehandling er normalt gjenbruk i produksjon eller utslipp til resipient når kravene i §§33-5 og 33-6 er oppfylt.
7. Utslippsvann til resipient
Utslippsvann skal analyseres for pH, tungmetaller og suspendert stoff. Grenseverdier finnes i Forurensningsforskriften §33-5 og skal overholdes uten fortynning.
Maksimal pH er normalt 9,5 (vanlige resipienter) og 8,0 (sårbare resipienter). Statsforvalteren er forurensningsmyndighet, men kommunen kan ha tilleggskrav. Tungmetaller analyseres typisk på filtrert prøve.
Det anbefales å etablere en prøvetakingskum etter siste basseng for å sikre representative prøver og gi mulighet for pH-justering før utslipp. Oversikt over resipienter og naturverdier finnes i Naturbase – Miljødirektoratet .
Prøvetaking og analyse av slam
Slammet fra resirkuleringsanlegget er en konsentrert restfraksjon av finstoff, sementrester, tilsetningsstoffer og annet materiale som følger med betongvannet. Når slammet leveres ut av fabrikken som avfall, kan det omfattes av Avfallsforskriften kapittel 9.
Formål med prøvetaking av slam
- gi kunnskap om innhold av tungmetaller og andre uønskede stoffer
- vurdere om slammet skal klassifiseres som farlig eller ikke-farlig avfall
- oppfylle dokumentasjonskrav fra avfallsmottak og deponi
- sikre sporbarhet og etterprøvbarhet i internkontrollen
Når bør slamprøver tas?
- ved større tømminger av sedimenteringsbasseng
- ved håndtering og borttransport av filterkaker fra filterpresse
- minst én gang per år ved jevnlig levering av slam til eksternt mottak
- ved større endringer i råvarer, tilsetningsstoffer eller renseprosess
- når mottaker av slammet stiller krav om analyser
Slik tar du representative slamprøver
1. Prøvested
Prøven tas av slammet slik det foreligger ved håndtering og levering, for eksempel:
- slam fra bunn av sedimenteringsbasseng ved tømming
- filterkaker fra filterpresse
- samlet slammasse som lastes på container
Unngå å ta prøver kun fra overflaten. Gå 10–30 cm ned i massen der det er mulig.
2. Delprøver
- ta 4–6 delprøver fra ulike steder i samme slamvolum
- bruk ren plastøse, spade eller annet egnet utstyr uten rust og avskalling
- legg delprøvene i en ren bøtte eller balje
3. Samleprøve
- bland delprøvene godt sammen i bøtten
- lag en homogen samleprøve på cirka 0,5–1 kg
- fyll denne over i prøvenemballasje fra laboratoriet (boks eller flaske)
4. Oppbevaring og innsending
- merk prøven med virksomhet, dato, prøvetakingssted og kontaktperson
- oppbevar prøven kjølig frem til forsendelse
- send prøven til laboratoriet sammen med utfylt innsendingsskjema
Norske laboratorier som tilbyr analysepakker for avfall og slam er for eksempel Eurofins ( eurofins.no ) og ALS Norge ( alsglobal.no ).
Hva bør analyseres?
Hvilke parametere som er relevante, avhenger både av slammet og kravene fra mottaker. For slam fra betongproduksjon er det vanlig å analysere:
- tungmetaller som bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), sink (Zn), nikkel (Ni) og kvikksølv (Hg)
- pH
- tørrstoff (TS) og eventuelt glødetap
- olje/hydrokarboner eller andre organiske miljøgifter dersom det er grunn til mistanke eller mottaker krever det
Laboratoriet kan veilede om hvilke analysepakker som er egnet for klassifisering etter Avfallsforskriften kapittel 9. Resultatene brukes til å vurdere om slammet skal deklareres som farlig eller ikke-farlig avfall.
Deklarering og internkontroll
Slam som sendes ut av anlegget som avfall, skal deklareres i tråd med Avfallsforskriften kapittel 9 . Industribedriften har ansvar for å beskrive avfallet, oppgi riktig avfallsstoffnummer/EAL-kode i samråd med mottaker, og legge ved relevante analyseresultater.
Følgende anbefales lagret i internkontrollen:
- dato og sted for prøvetaking
- navn på prøvetaker
- kort beskrivelse av metode og antall delprøver
- laboratoriets analyserapport
- beslutning om håndtering og sluttbehandling av slammet
Slik tar du prøver riktig (prosessvann og utslippsvann)
Før dere starter
- Sørg for at riktig prøvetakingsutstyr er tilgjengelig.
- Bruk kun utstyr godkjent for miljøprøver (PET / PE-flasker fra laboratoriet).
- Husk hansker, etiketter og kjøling.
Prøvetakingsutstyr
Medlemmer av Betong Norge får gunstige rabatter på prøvetakingsutstyr gjennom rammeavtalen med Eurofins.
- prøveflasker (pH, suspendert stoff, tungmetaller)
- håndpumper eller prøvetakingsstang ved dypereliggende punkt
- kjøleboks og kjøleelementer
Kontakt Eurofins for bestilling: Eurofins – prøvetakingsutstyr og analyser
Hvordan ta prøver av utslippsvann
1. Velg riktig prøvetakingspunkt
Utslippsprøven skal tas etter siste renseenhet (siste basseng/kum), der vannet faktisk går til resipient.
2. Skyll flasken
Skyll flasken 2–3 ganger med vannet som skal prøvetas før dere fyller den (gjelder ikke flasker med konserveringsmiddel – følg laboratoriets instruks).
3. Døgnblandet prøve (anbefalt)
En døgnblandet prøve gir bedre representativitet og er anbefalt der utslipp varierer gjennom dagen. Det kan gjøres ved å ta flere delprøver gjennom dagen som blandes til én samleprøve.
4. Fyll flasken riktig
Fyll flasken helt opp der det er anbefalt, slik at det ikke er luftlommer. Lukk godt.
5. Kjøl og merk prøven
Prøven skal holdes kjølig (omtrent 4 °C). Merk flasken med dato, tid, prøvetakingspunkt og navn på prøvetaker.
Analyse og innsending
Lever prøvene til laboratoriet samme dag som de tas, eller oppbevar dem kaldt ved 4 °C frem til levering. Følg laboratoriets instruksjoner for maksimal holdbarhet før analyse.
Husk å fylle ut følgeskjemaet som følger prøvene, med informasjon om hvilke analyser som skal utføres.